Analyse av datamateriale

I uke 3 skulle egentlig Benedicte og jeg ta for oss en autentisk kommunikasjonssituasjon, men Benedikte ble syk, så jeg måtte gjøre det på egen hånd. Jeg lagde en powerpoint og framførte min analyse av datamateriale for klassen.

Jeg tok for meg Jens Stoltenberg i formell og uformell stil. Jeg så på hans 1.mai tale og hans nyttårstale 2010.
Jeg skulle se på Stil og språkatferd, stemmens nonverbale tegn og nonverbal kommunikasjon.

Stil og språkatferd

Jens Stoltenberg i formell stil:
Jens Stoltenberg vet hva han skal si på forhånd, men det kan bli litt stivt og kjedelig. Selv om det kan virke stivt og kjedelig, så er det trossalt en nyttårstale og derfor skal det være profesjonelt. Stoltenberg virker også involvert i det han snakker om, og av og til kan han få ett smil om munnen. Det som kan være negativt er at det til tider kan se litt innøvd ut.


Jens Stoltenberg i uformell stil:
Jens virker usikker og en smule bruset, men han er veldig involvert i det han snakker om. Han er ikke bare selv involvert, men hangjør publikum også involvert, men Stoltenberg invovlerer kanskje ikke publikum på rett måte. Stoltenberg bruker seg selv som et eksempel i sammenheng med det han snakker om.

Stemmens nonverbale tegn

Jens Stoltenberg i formell stil:
Stoltenberg bruker små pauser mellom det hans sier noe som gjør det til en god tale. Stoltenberg har også en veldig klar og fin stemme. Stoltenberg legger trykk på ord og setninger, noe som viser at han er involvert i det han snakker om. Stoltenberg har en beveget stemme, men på en flott måte.

Jens Stoltenberg i uformell stil:
Stoltenberg snakker veldig høyt når han prøver å få fram et poeng, som kan ha noe med hans tilstand. Stoltenberg prøver å virke seriøs til tider, men det vises når han er usikker. Det blir ofte pauser og da kan han gjerne få et smil om munnen.

alt=""id="BLOGGER_PHOTO_ID_5432273883112273234" />

Nonverbal kommunikasjon:

Jens Stoltenberg i formell stil:
Stoltenberg har blikket mot kameraet hele tiden og han vet hvor han skal flytte bilkket. Stoltenberg sitter i samme posisjon gjennom hele talen og med samlede hender.

Jens Stonteberg i uformell stil:

Illustratorer: Stoltenberg bruker fingrene mye. Peker og slår med fingrene hardt ned i bordet når han vil få fram noe.
Regulatorer: Stoltenberg har skiftende blikkontakt, og av og til et spørrende uttrykk.
Berørende: Stoltenberg berører f.eks slipset sitt, brillene og tar seg selv i ansiktet når han blir usikker.

Stoltenberg står ikke mye i ro under denne talen. Stoltenberg vifter nærmest med armer og ben og legger seg over talerstolten. Det blir nesten litt for avslappende for en 1.mai tale.

Jeg har også tatt for meg ethos, pathos og logos:

Ethos: Jens Stoltenberg -> Norges statsminister
Pathos: Hva publikum syns om Stoltenbergs opptreden -> De ler, men av han eller vitsene?
Logos: Det Stoltenberg prøver å si, men det blir rotete.

Kroppsspråk

For ikke så lenge siden begynte vi med et nytt tema. Vi skulle nå ta for oss kropsspråk! Vi ble delt inn i grupper og så heldig som jeg var, så kom jeg sammen med Line. Vi skulle nå lage en sketsj, en film eller noe lignende, for å vise hvordan en kan bruke kroppsspråket sitt.

Line og jeg kom fort i gang og vi bestemte oss for å lage en bildeserie. Bildeserien skulle handle om et jobbintervju. Line var arbeidsgiveren mens jeg var søkeren. Dette jobbintervjuet skulle ikke ha en bra slutt, med andre ord, jeg fikk ikke jobben. Gjennom denne bildeserien får vi frem redsel, sikkerhet, og sist, men ikke minst nervøsitet. For å hjelpe oss gjennom denne prosessen, tok vi for oss et ark vi hadde fått utdelt, der det var mye nyttig informasjon om hvordan en kan fremme kroppsspråket.

Videre i denne prosessen gikk ikke alt som planlagt. Vi hadde problemer med å få tak i et kamera, og når vi først fikk tak i et kamera, så fikk vi ikke til redigeringen av filmen. Vi la bildene inn på en datamaskin på skolen, og når vi skulle redigere bildene neste dag, var de borte. Dette skjedde to ganger og vi måtte derfor ta nye bilder tre ganger, noe som gjorde arbeidet veldig forsinket. Vi endte opp med en bildeserie som kunne vært mye bedre, men grunnet tekniskeproblemer, så ble den ikke så bra som vi hadde håpet på. Men etter mye fram og tilbake, blod og svette (for å sette det på spissen), så endte vi opp med karakteren 5! Noe som vi er kjempe fornøyd med :)

Bildeserien kommer fortløpende..

Fremskrittspartiet, Venstre & Høyre

Jeg har tatt for meg tre politiske parti - Fremskrittspartiet, Venstre og Høyre. Jeg har analysert og brukt kommunikasjon- og tegnmodellen for å vise deres forskjeller.

En enkel konklusjon av disse partiene:

Fremskrittspartiet virkelig veldig troverdig gjennom mine øyne. Det er noe med helheten av brosjyren som gjør meg veldig positiv. Det jeg tror tiltrekker meg mest er bildet av Siv Jensen på forsiden. Fremskrittspartiet er et blått parti som sagt, men de har valgt å bruke rødt gjennom brosjyren. Dette gjør de nok for å lure oss velgere til og kanskje tro at de er et rødt parti på noen områder. Det kan oppfattes som sleipt, men egentlig så er det veldig genialt. De bruker også pathos fordi de har svart/hvit bilder og da spiller de på følelsene til folk. Men alt i alt så er dette en god brosjyre som er godt gjennomført – selv med sleipe triks.

Venstre er på mange måter veldig lik Fremskrittspartiet gjennom brosjyren. Det er gode og klare bilder, og ingenting er så veldig komplisert. Altså, veldig enkelt å forstå. De bruker ethos en god del. Det er mye fakta gjennom brosjyren. Det som tiltrekker meg til denne brosjyren er den sterke grønnfargen som baner vei gjennom hele brosjyren. Alt i alt så er den veldig gjennomført.

Høyre er den som skiller seg ut av disse tre brosjyrene. Det er en rotete forside med mye skrift, så man vet ikke helt hvor man skal begynne. Når man åpner brosjyren så er det ganske rotete der også. En del ulike farger har blitt plassert litt overalt, så det gjør det vanskelig å se hvor man skal begynne å lese. De bruker logos noe som er nesten det samme som ethos, bare at Høyre har en bedre logikk i det de skriver. Høyre har vært like sleip som Fremskrittspartiet – bruke fargen rød når de er et blått parti. De har et ordtak som sier ’’Ser du rødt? Stem blått!’’. Dette vil trolig tiltrekke dem flere velgere selv om brosjyren er ganske rotete.

Kommunsjonasjonsmodellen:

Innkoding – Fremskrittspartiet sender meg dette budskapet gjennom brosjyren deres.

Avkodingen skjer hos meg hvis jeg skjønner budskapet – noe jeg gjør.

Budskap tilbake – Jeg lager meg en mening om dette og sender budskapet tilbake til mottaker (Fremskrittspartiet)

Fremskrittspartiet oppfatter dette budskapet ved at jeg f. eks stemmer på dem.

Men gjennom dette kan det bli en del støy -> i det jeg mottar brosjyren blir jeg opptatt av andre ting rundt meg -> Noen andre vil ha oppmerksomheten min -> Jeg rett og slett ikke bryr meg om politikk.

Tegnmodellen:

Referent -> selve partiet

Tegn -> brosjyren til Fremskrittspartiet

Referanse -> hva de står for

Disse tre ordene, referent, tegn og referanse hører sammen.

Vi kan sette det opp for å gjøre det mer oversiktelig. Det blir som en trekant, som kan gå alle veier, og det ender på sett og vis likt.

La oss ta Fremskrittspartiet som eksempel. Hvis vi begynner hos Referenten, som da er selve partiet. De vil lage en brosjyre for å vise folket hva de står for og hva de er. Da har vi gått fra Referenten til Tegnet som symboliserer brosjyren til partiet. Deretter går det videre til Referansen – altså hva partiet står for. Eller så kan man gå andre veien, og det ender opp med samme prinsipp.