Fremskrittspartiet, Venstre & Høyre

Jeg har tatt for meg tre politiske parti - Fremskrittspartiet, Venstre og Høyre. Jeg har analysert og brukt kommunikasjon- og tegnmodellen for å vise deres forskjeller.

En enkel konklusjon av disse partiene:

Fremskrittspartiet virkelig veldig troverdig gjennom mine øyne. Det er noe med helheten av brosjyren som gjør meg veldig positiv. Det jeg tror tiltrekker meg mest er bildet av Siv Jensen på forsiden. Fremskrittspartiet er et blått parti som sagt, men de har valgt å bruke rødt gjennom brosjyren. Dette gjør de nok for å lure oss velgere til og kanskje tro at de er et rødt parti på noen områder. Det kan oppfattes som sleipt, men egentlig så er det veldig genialt. De bruker også pathos fordi de har svart/hvit bilder og da spiller de på følelsene til folk. Men alt i alt så er dette en god brosjyre som er godt gjennomført – selv med sleipe triks.

Venstre er på mange måter veldig lik Fremskrittspartiet gjennom brosjyren. Det er gode og klare bilder, og ingenting er så veldig komplisert. Altså, veldig enkelt å forstå. De bruker ethos en god del. Det er mye fakta gjennom brosjyren. Det som tiltrekker meg til denne brosjyren er den sterke grønnfargen som baner vei gjennom hele brosjyren. Alt i alt så er den veldig gjennomført.

Høyre er den som skiller seg ut av disse tre brosjyrene. Det er en rotete forside med mye skrift, så man vet ikke helt hvor man skal begynne. Når man åpner brosjyren så er det ganske rotete der også. En del ulike farger har blitt plassert litt overalt, så det gjør det vanskelig å se hvor man skal begynne å lese. De bruker logos noe som er nesten det samme som ethos, bare at Høyre har en bedre logikk i det de skriver. Høyre har vært like sleip som Fremskrittspartiet – bruke fargen rød når de er et blått parti. De har et ordtak som sier ’’Ser du rødt? Stem blått!’’. Dette vil trolig tiltrekke dem flere velgere selv om brosjyren er ganske rotete.

Kommunsjonasjonsmodellen:

Innkoding – Fremskrittspartiet sender meg dette budskapet gjennom brosjyren deres.

Avkodingen skjer hos meg hvis jeg skjønner budskapet – noe jeg gjør.

Budskap tilbake – Jeg lager meg en mening om dette og sender budskapet tilbake til mottaker (Fremskrittspartiet)

Fremskrittspartiet oppfatter dette budskapet ved at jeg f. eks stemmer på dem.

Men gjennom dette kan det bli en del støy -> i det jeg mottar brosjyren blir jeg opptatt av andre ting rundt meg -> Noen andre vil ha oppmerksomheten min -> Jeg rett og slett ikke bryr meg om politikk.

Tegnmodellen:

Referent -> selve partiet

Tegn -> brosjyren til Fremskrittspartiet

Referanse -> hva de står for

Disse tre ordene, referent, tegn og referanse hører sammen.

Vi kan sette det opp for å gjøre det mer oversiktelig. Det blir som en trekant, som kan gå alle veier, og det ender på sett og vis likt.

La oss ta Fremskrittspartiet som eksempel. Hvis vi begynner hos Referenten, som da er selve partiet. De vil lage en brosjyre for å vise folket hva de står for og hva de er. Da har vi gått fra Referenten til Tegnet som symboliserer brosjyren til partiet. Deretter går det videre til Referansen – altså hva partiet står for. Eller så kan man gå andre veien, og det ender opp med samme prinsipp.